Svartrotte (Rattus rattus)

Utseende:
• Brun, grå eller svart
• Mindre enn brunrotta 150-200 gram, 15-22 cm kroppslengde
• Hårløs hale som er lengre enn kroppen, 18-25 cm
• Store ører som er hårløse på tuppen, store øyne, spiss snute
• Ekskrementer: opptil 1,2 cm, buete, oftest svarte

Biologi, atferd og skade:
Ingen faste bestander i Norge, men kan komme til landet med skipstrafikk. Hovedsakelig nattaktiv. Meget flink til å klatre og finnes oftest oppe under taket i bygninger. Altetende, men foretrekker frukt og grønnsaker. Trenger daglig tilgang på vann. Ikke så skeptisk til nye lukter og ting (neofob) som brunrotta.

Skade: Gnager på alt og kan ødelegge strømledninger, isolasjonsmateriale, treverk, betong, vannrør, klær, mat, fôr osv. Forurenser med urin og ekskrementer. Luktplager etter døde dyr, urin og ekskrementer. Potensial til å overføre sykdom til mennesker.

Bekjemping:
• Steng alle sprekker og åpninger større enn 12 mm (6 mm for å sikre mot mus). Bruk metallnetting, metallplater osv som dyrene ikke kan gnage gjennom.
• Fjern tilgang på mat og vann
• Rydd søppel, kompost, høyt gress, busker og kratt rundt bygninger.
• Vanlige klappfeller med forskjellige typer åter (plasseres langs vegger, under paller og maskiner der dyrene går)
• Forgiftet åte i fastmonterte og låste åtestasjoner kan brukes ved bekjempelser der det er mange rotter og utbredelsen er stor. Dette utgjør en forgiftningsrisiko for dyr og mennesker og medfører oftest luktproblem pga døde dyr i vegger og tak.
• Lydskremmere har ingen effekt

Nasjonalt folkehelseinstitutt
Felthåndbok